En dag på Isola Palmaria

25.06.2012 (fremdeles publisert fra Bar LaVigna den 26. juni)

Vi våkner til lydene av motorbåter som starter opp, skramling med dører i restauranten under oss og barn som roper nede på stranden. Det er delvis skyet på himmelen, temperaturen holder seg stabilt på samme nivå som den har gjort hele tiden, og sjøen ligger rolig og blå og inviterer både lokale og turister til et bad.

Enkelte av de lokale hengir seg til fisking, slik som denne karen som rett og slett gikk ut på en av flytebryggen – og der sto han i flere timer. Om det var noe fisk å få der inne på grunna er en helt annen sak...

De litt mer profesjonelle tok snekka ut på fjorden – denne karen var borte en times tid, og kom inn igjen med en plastbøtte som han tok med inn på kjøkkenet under der jeg satt på terrassen og solgte formiddagens fangst. Det ble han ikke rik av for å si det sånn, jeg kikket over kanten i det han gikk inn og så tydelig at det lå en ensom liten fisk i bøtta....

Stedet vi bor på - Locanda Lorena – viser seg å være et ganske berømt sted i Italia, og til og med langt utenfor landet. Eieren, Guiseppe Basso (f.1938), er opprinnelig fra Vernazza der han startet sin karriere som kokk til sjøs. Etter 13 år på sjøen gikk han i land igjen i Vernazza og startet sin egen lille restaurant «Bellforte» før han på slutten av 1970 tallet tok over stedet «Da Iseo» i Portovenere etter sin onkel. Siden har han utvidet med to steder her ute på Palmaria, flyttet ut hit, og her vi bor er det han som har overoppsynet med grytene. Vi hilser på ham om morgenen når vi kommer ned til frokost – han sitter alltid utenfor resepsjonen og hilser gjestene med et lunt «Buon Giorno» når han ikke er på kjøkkenet.

Denne mannen må ha en egen evne for å dra til seg berømtheter – det sies at stedene han driver alltid har vært besøkt av kjente folk fra inn og utland – og resepsjonen er da også overfylt med bilder av ham sammen med skuespillere, politikere, sangere og andre kjente fjes (Andrea Bocelli er en av den så klart). Og nå har han altså møtt oss – men han har ikke spurt om et fellesbilde ennå – men, det kommer nok...

Vi tenker som så at vi kan utnytte den lille disen i luften til å hoppe over solingen, og heller gå en tur på øya. Det er merkede turstier og mange ting å se på her også, slik som det var i Cinque Terre, og vi føler oss fremdeles i bra nok form til å ta noen timer på apostlenes hester.

Ruten vi gikk er merket med grønt på kartet under.

 Stien oppover starter bare noen hundre meter forbi der vi bor, og den er godt merket, både de stiene du ønsker å gå, og de avstikkerne du kan ta.

.og vi kommer fort oppover i terrenget på trappene som er lagt opp her...

 Lenger oppe ser vi utover mot pynten av Palamaria, og det lille skjæret som ligger utenfor den nordøstlige pynten av øya «Punta del la Scuola» - og som er bebygget med en eneste stor betongsak som jeg ikke vet hva er for noe – sikkert noe i forbindelse med krigføring, mye her er av den sorten...

Så – når vi kommer opp til toppen av øya, ser vi plutselig at det vi går ved siden av ikke er en steil bergvegg tettgrodd med planter, men derimot veggene på et fort med en vollgrav rundt. Dette er «Forte Cavour», et festningsverk som på grunn av sin strategiske plassering var fullstendig selvforsynende med mat og vann. Det ligger på øyas høyeste punkt og er bygget rundt 1808 – 1849.

Vi går opp forbi fortet, og finner en avstikker bort til «Batteria Semaforo» - et kanonbatteri som ligger litt lenger ut på pynten – som et første forsvarsverk foran fortet. Bygget i andre halvdel av 1800-tallet så vidt jeg kunne tolke plakaten der. Deler av det er selvsagt modernisert, og det er soldater der i dag også – det var i alle fall en som tok armhevninger på en benk rett ved siden av der vi gikk – og tar du armhevninger på en benk langt oppe i skogen på en dag med vel 30 graders varme er du enten turist, gal eller militær.

Så går stien nedover igjen, mot den sørlige pynten av øya – og her har noen benyttet anledningen til å foreta en mer eller mindre permanent parkering nede i lia (sammen med diverse andre effekter som var tippet ut over kanten)

Her får vi også utsikten ned mot sørspissen fremfor oss.

Og her møter vi de to eneste turistene på hele turen – et par fra England som går turen motsatt vei i forhold til oss.

Litt mer av utsikten på turen rundt den sørlige pynten...

Når vi runder sørspissen endrer terrenget seg litt, og vi treffer mer dyrket mark og kjente terasser.

Det er skiltet med advarsler om skogbrannfare flere plasser, og rester av tidligere herjinger av flammene stå ennå klare i dagen.

..men under oss har vi fremdeles ville berghyller og klipper som havet ennå ikke er ferdig med å forme – og nå har vi rundet øya og ser igjen den lille klippen vi så på turen oppover...

..og enkelte små forlatte byggverk etter stien...

..ennå litt lenger ned passerer vi en gammel kanonstilling av litt nyere format, men det var så gjengrodd at det var umulig å få noe bra bilder av det. En annen ting jeg derimot tok bilde av var en teknisk innretning som var en slags blander, eller knuser – det kan jo være dagens digresjon...

Sammen med noe annet som jeg i alle fall vet hva er – dette er en gammel Fiat 900 E

...flere av de andre kjøretøyene som står parkert bak hotellet derimot – de har en litt mer ukjent opprinnelse, da med unntak av den manuelle....

Og etter turen er det på sin plass å sette seg ned litt på verandaen med et glass vin og utsikten over til Portovenere – bildet er dog tatt den andre veien fordi sola sto rett i mot fra byen...

På den andre siden, ned mot sjøen ser jeg to travle krabbefiskere som leter høyt og lavt etter fangsten sin nede i vannet, uten at det ser ut til at de finner noe.

..og etterhvert som tiden går – og krabbene uteblir – er det ikke rart at naturens behov melder seg – men hvorfor det skulle være akkurat mot en båt, se det vet ikke jeg....

Resten av dagen går i alle fall forbi uten de store hendelser – og maten vi får servert på denne stedet vil jeg ikke beskrive – i alle fall ikke ennå – det er nesten slik at det vil være en helligbrøde å prøve å beskrive det med ord – og i morgen er det en ny dag i Italia......