En dag i Monterosso

En dags "pause" (copyright Jahn Teigen)
Vi kjenner til det hjemmefra - Statsbanene er aldri å lite på - i Norge er det ødelagte linjer, vedlikeholdsarbeid og nybygging - aldri etter noe fast plan eller lagt til sesonger der det er mindre trafikk - å nei da - men forsinkelser - å ja da.
I Italia er det streik - gjerne 6 -7 ganger i året - og i dag av alle dager har de hardtarbeidende jernbaneansatte i den italienske statsbanen bestemt seg for å ta fri. Om det er fordi det er fredag eller om de har legitime sosiale og økonomiske krav i forhold til sin arbeidsgiver har jeg ikke oversikten over, men togene er i alle fall fraværende. Det vil si - noen regionale tog går som vanlig får vi høre, men ikke de lokale - og det er de lokale vi har behov for. Vi skulle ned til Corniglia for å ta opp ruten sørover, men uten tog er det ikke mulig siden det ikke er båtanløp i denne byen.
Og siden det slett ikke har blitt noe kaldere i været siden i går blir det ikke aktuelt å gå hele strekningen ned dit for å begynne på en ny tur(!)
Så da bestemmer vi oss heller for å utforske området rundt Monterosso - og som det vil vise seg blir det sannelig noen timer med spasering i høyden det også..
Men før vi spiser frokost tar vi en tur ned til togstasjonen, bare for å sjekke at informasjonen vi har fått stemmer med de faktiske forhold. På stasjonen blir jeg stående i en lengre kø som ikke beveger seg i det hele tatt og gir ikke opp før en stemme på klingende nordlending foran meg roper bakover: "sjå om du kan få kjøpt billetta på automaten, hær kommer det til å ta både vinter å votta" - og det hadde damen sannsynligvis rett i, så vi returnerte til hotellet og frokosten.
Jon (vår vert) kunne i løpet av frokosten anbefale oss en tur opp til byens gravsted, og kanskje videre over til den nyere delen av Monterosso. Vi tok ham på ordet og ruslet ut fra hotellet, rundt hjørnet og opp en bakgate som tok oss videre opp i terrenget. Men først noen inntrykk fra gatene vi går før vi er ute av "sentrum" - denne mannen malte noe svære bilder som ikke er mulig å få ned i en ryggsekk fra Norge..

Smale gater på tur oppover - og kjøretøyene ser ut til å være tilpasset forholdene..

Så kommer vi ut av gatene og veien blir mer rustikk...

..vi ser hengende hager og gamle murer som støtter opp om dyrket mark på øversiden...

...vi passerer lokale vindyrkere som tilbyr både rundturer og vinsmaking (tro det eller ei, men det var litt for tidlig på dagen for oss)...

...de nevnte lokale vindyrkere på små traktorer som ruser i lavgir nedover bratte veier..

Så ankommer vi gravstedet oppe i åssiden - det ser ikke så fredelig og innbydende ut fra utsiden, men det ligger nydelig til oppe på kammen med en utsikt som ingen av dem som har sitt tilhold der egentlig har bruk for - men for oss som besøker plassen gir det en spesiell stemning..

..og her er det for det meste krypter vi snakker om, de aller fleste med bilder av personen som ligger her, og pent vedlikeholdt med blomster og små elektriske lys...

..selv om enkelte selvsagt har litt mer eksklusive steder å hvile på - man skal ikke kimse av klassedelingen selv på en plass som dette..

Helt oppe på toppen ligger en gravlund litt mer lik den vi er vant til fra Norge, med en blanding av gamle stener av marmor og litt nyere av hugget stein og tre....

Litt utenfor gravstedet beveger vi oss ut på kanten av skrenten og får et overblikk over landskapet mot den nordlige delen av Monterosso. Byen er egentlig delt i to, med togstasjonen midt mellom, delt mellom to tuneller. Den nordlige delen av byen (den nyeste delen av byen) heter Fegina på kartet, men er definitivt en del av Monterosso.

.

Snur vi oss sørover ser vi terassene med vinranker i sørhellingen over den gamle delen av Monterosso.

Vi går stien opp til hovedveien, og følger denne ned mot den nordlige delen av Monterosso. En tur som er like lite full av begivenheter som full av nær døden opplevelser på grunn av bilene som kommer farende rundt de smale svingene uten respekt for fartsgrenser eller fotgjengere. Nede i bykjernen treffer vi den lokale kinoen - bak denne hoveddøren ligger en åpen plass med rekker av klaffseter under åpen himmel, med kinolerret på veggen bak - det hadde ikke fungert særlig bra på nordvestlandet i Norge!

 

Jeg fletter inn et bilde av stranden mot nord, tatt fra sør omtrent der togstasjonen er - bare for å vise litt av perspektivet....

 

Denne delen av Monterosso er det man kan kalle turist-delen. Her ligger strendene, de store hotellene, her er turistene med fancy bikinier og Guicci skjorter. Vi ser med en gang at dette er en annen verden enn den delen av Monterosso som vi bor i - og priser oss lykkelige for at vi tilfeldigvis havnet der vi gjorde, selv om vi ikke ante noe om området da vi booket hotell via e-post tidligere i vinter. 

Men - vi er tross alt i Italia - og som Bob Dylan så korrekt sier om Roma i sin låt "When I paint my masterpiece" - nemlig det at "Ancient footprints are everywhere" - det gjelder definitivt dette området også. Snur vi oss nordover på denne oppfylte, turistifiserte stranden, ser vi et monument som er imponerende i sin utforming og størrelse. Vel - nå er ikke denne fra romertiden akkurat, men den gir stranden en ekstra dimensjon. The Giant of Monterosso er en skulptur som ble satt opp i 1910 av to innbyggere fra Monterosso som kom tilbake fra Argentina der de etter sigende hadde hatt hell i forretninger. Statuen er av havguden Neptun og er 14 meter høy og 1700 tonn tung. Den bar opprinnelig et digert kamsjell på sine skuldre, men ble delvis ødelagt av bomber under andre verdenskrig.

Så - vi rusler tilbake mot "vår" del av Monterosso etter en to timers tur opp og ned i landskapet, svette og rede for en liten lunsj - temperaturen har ikke minket noe siden i går, så væsketapet holder seg stabilt på "vanndråper på en kokeplate". Jeg stopper på et høydepunkt slik dere kan få et bilde av startpunktet der stien langs kysten av Cinque Terre begynner sør for Monterosso (rute nummer 2)

..og så tar vi lunsjen på Belvedere som ligger helt nede ved stranden, og passer på å få bestilt stedets lunsj-spesialitet som er en tagliati med blåskjell (jeg lurer fremdeles på hvordan de greide å få spagetti-remsene delt opp i hvitt og svart - på langs!?)

Ellers er det ikke mye å fortelle om dagen - vi slappet av av med et glass vin på terassen - snakket en del om Italia og USA med et ektepar som ankom hotellet denne ettermiddagen, og som hadde sitt hjemsted i Seattle (Washington) - de hadde forøvrig reist rundt i Italia siden den 8. juni.
Så tok vi inn et lite kveldsmåltid på en bodega rett nedenfor vår egen veranda - salat, Bruschetta med tunfisk og Bruschetta med sardiner (mmm) - sammen en rødvin fra Monterosso - og da kan ikke livet bli stort bedre på en fredag kveld!