Cinque Terre

 Juni 2012 gikk turen til et område i Italia som vi har lest, og hørt mye om siden vi fant det på Internett.
Cinque Terre, også populært skrevet 5 Terre («fem land»), er navnet på et område i Italia som består av fem små fiskelandsbyer. Disse ligger mellom La Spezia og Genova ved den Italienske riviera i den østlige delen av Liguria-regionen på vestkysten av Italia, ikke langt fra Toscana. Hele Cinque Terre-området har status som nasjonalpark, og står på UNESCOs verdensarvliste.

Vi har gått flotte turer, sett et fantastisk landskap, spist mye god mat, og drukket god vin. Hele turen er dokumentert i denne bloggen, og derfor denne siden med en oversikt over de forskjellige bitene fra turen.
Her er linker til dagene fra turen - de kan også finnes til høyre på siden, men det kan være kjekt å ha en egen bloggside med oppsummeringer og erfaringer fra turen.


Dag 1: Milano til Monterosso
Vi ankom Milano med fly fra Oslo (via København) og overnattet i Milano den første natten. Neste dag tok vi toget fra Milano ned til Genova, og derfra lokaltoget ned til Monterosso.

Dag 2: Monterosso - Vernazza
Første tur i Cinque Terre, fra Monterosso over til Vernazza. Turen gikk over høydedraget mellom byene i bratt stigning opp til klosteret Nostra Signora di Montero, og siden i slakke åssider ned til Vernazza.

Dag 3: Vernazza - Corniglia
En flott men slitsom tur opp fra Vernazza i bratte skråninger og varmt solskinn, og så ned til Corniglia etter vei og stier.

Dag 4: En dag i Monterosso
På grunn av togstreik ble denne dagen viet til en tur rundt byen Monterosso.

Dag 5: Corniglia - Manarola - Riomaggiore
Tog ned til Corniglia der turen startet. En flott tur i spektakulært landskap, og ikke minst byen Manarola som var en av de mest maleriske byene vi var innom.

Dag 6: Monterosso - Palmaria
Oppbrudd i Monterosso. Vi tar båten ned til Portovenere, og derfra en lokal skyssbåt ut til øya Isola Palmaria der vi har booket oss inn på "hotellet" Locanda Lorena.

Dag 7: En dag på Isola Palmaria
En dag viet til utforsking av øya, med stier, klipper, severdigheter og solskinn.

Dag 8: Portovenere
En dagstur til byen Portovenere for å se på byen vi kan se fra hotellrommet vårt.

Dag 9: Milano
Vi forlater Palmaria og starter på hjemturen. Vi kommer tidlig til Milano med tog fra La Spezia og benytter ettermiddagen til å se litt på byen.

Og med det forlater vi Cinque Terre for denne gang, og for denne bloggen - men reisen, eller reisene, i Italia fortsetter - og det kan dere lese mer om etter hvert i bloggen opplevitalia.blogspot.no. Og at det kommer ting der fra Cinque Terre som ikke er beskrevet her er slett ikke umulig......

Milano

27.06.2012

Vi ankommer byen klokken tre på ettermiddag, og siden vi har vært innom her et par ganger tidligere, men bare på gjennomreise, bestemmer vi oss for å se litt på byen etter at vi har sjekket inn på Amadeus Hotel. Selv om byen er en bakerovn, stille og glovarm, bestemmer vi oss for å gå - selv om kunne tatt en av de sjarmerende trikkene.

Som i alle italienske byer - gamle byggverk finner du bare du setter den ene foten foran den andre....

Noen lager sine egne små grønne lunger på hustakene...

Og - også et italiensk syndrom - parkeringer an mass....

På Piazza della Scala, foran det berømte Scala-teatret, finner vi sannelig Leonardo Da Vinci.
Scala er et av de mest berømte teatrene i verden. La Scala, som det ofte kalles ble bygget i 1778.
På den andre siden av plassen ligger Marinopalasset. I 1557, i den modne alder av 83 år, bestemte Tommaso Marino (bankier og handelsmann) seg for å bygge et palass på en åpen plass ved kirken San Fedele. Palasset ble tegnet av Galeazzo Alessi og sto ferdig i 1563. På dette tidspunktet eksisterte ikke Piazza della Scala så bygningen sto den gangen foran en liten plass kalt piazza San Fedele.

Vår ferd går videre mot den gamle delsen av Milano - og vi passereren liten park - der vi ser en mann stå i dyp konsentrasjon foran yttermuren - hva det var han drev med vet jeg ikke - men han så så malplassert ut at jeg nesten måtte ha et blide.......

Litt av dem gamle byporten......

..og ser selvsagt flere flotte bygninger - vet ikke riktig hva denne var for noe

På Piazza del Duomo (Cathedral Square) finner vi et av de mest storslagne(og største)  kirkene i verden - The Duomo di Milano, Milanos store gotiske katedral. Konstruksjonen av dette byggverket ble startet av biskop Antonio da Saluzzo i 1385. Han fikk støtte av den første hertugen av Milano, Gian Galeazzo Visconti, som så for seg byggingen av verdens største kirke (det var nok et ettermæle han kunne tenke seg). Han gav tilgang til sine marmorbrudd, innførte spesielle skatter for befolkningen og inviterte arkitekter fra hele Europa til å konstruere bygget.

Byggingen startet i 1386, men skulle dra ut i hundrevis av år. Da kirken ble innviet i 1418, hadde byggingen av midtgangen i kirken bare så vidt begynt. Byggingen fortsatte frem til 1813, og den siste finpussen var ikke ferdig før i 1965.

Et lite utsnitt av noen av spirene....

Innsiden av den mektige katerdralen.......

En av pavene som ligger her - jeg tror i alle fall det var en pave, for det sa nemlig skiltet - og sannelig, det så vitterlig ut som en mumisfisert kropp som lå under klærne der......

Vel ute igjen setter vi oss ned på en cafe for å se litt på folkelivet, og blir distrahert av en dame som valser rundt oppe på platået foran inngangen til kirken. Hun veiver og gestikulerer, roper og skriker, og det høres ut som om det er besvergelser eller slagord hun roper ut. Jeg spør den lokale kelneren om hvem dette er, men han unnskylder seg med at han er ny her - men han skal sende bort en av de andre kelnerne som kanskje kan svare på spørsmålet mitt. Det dukker imidlertid ikke opp noen til å svare så lenge vi sitter der, så vi er fremdeles litt i stuss på hva dette var for noe. Hun holdt på lenge, og var av og til lenger ute på plassen også, og noen munker som gikk forbi henne fikk slengt en neve ris eller noe etter seg, sammen med en tirade på italiensk.......

Når vi går derfra treffer vi denne politikvinnen - de har tydeligvis høye hæler som en del av uniformen her.
Bildet er litt utydelig fordi jeg tok det i all hast uten at hun skulle se at jeg fotograferte henne. Man kan jo aldri vite hva italienske politidamer med stillettsko gjør med en stakkars nordmann hvis de misliker å bli tatt bilde av...........

..og så - en siste kikk ut over byen i det vi skrår opp gaten nedenfor hotellet......

Portovenere

26.06.2012.

Som jeg nevnte litt tidligere var det meningen vår å se litt mer på byen vi har utsikt til fra rommet vårt.
Portovenere ble grunnlagt rundt år 50 før en kjent person fra bibelhistorien dukket opp, og fikk navnet  Veneris Portus. Den har i dag ca 4000 innbyggere og lever stort sett av turismen, selv om det ser ut til at området har en del industri i retning La Spezia. Dette har sikkert med tilgangen til en stor havn i La Spezia, og jeg mener det var et par gasstankere jeg så på vei inn og ut av stredet.
Portovenere har på mange måter flere likheter med de andre byene som vi besøkte i Cinque Terre, ikke minst måten å male husene på, men byen er selvsagt mye større.

Rett inn for båtanløpet, nede på bryggen, er det første vi møter restauranten Da Iseo med en lett gjenkjennelig figur utenfor. En trefigur kledd i regnfrakk, med en fisk i hånden. Den minner mistenkelig på en tegning som jeg husker fra gamle sardinbokser i Norge, men kan ikke tenke meg at de har brukt den som mal her nede....

En fiskebåt som akkurat er kommet inn til havnen, og der salget av ferskvaren allerede er i full gang..

Portovenere består (som så mange andre byer rundt omkring) av en gammel by som ligger innenfor en ringmur, og en nyere del som er bygget opp utenfor. Her er en av inngangene til den gamle bydelen..

En av infoplakatene vi så sier at husene ble bygget helt inntil hverandre, med smale gater mellom. Det å bygge husene sammen på denne måten skulle få husrekkene til å stå stødig selv om et hus ble delvis ødelagt av kanonkuler eller eksplosiver - informasjonen er ikke bekreftet på offisielt hold...

....og her også, selvsagt klestørk i vinduene, men denne familien tørket jammen joggeskoene også...

...vi finner en smal trappegang mellom husene som leder oss opp mot festningen på toppen av byen..

..vi når igjen to slitere som svetter seg opp trappene med en trillebår full av sement og diverse utstyr..

Vi kommer opp til den nedre delen av festningen, der vi først den gamle kirken "Church of St. Lawrence", som ble bygget i 1098, og fullt restaurert i 1582 etter en brann i 1340 og et angrep i 1494.

Fra festningen har vi god utsikt, ned mot byen og ut mot de ytre forsvarsverk, og ennå en gammel kirke..

Vi vurderer å ta turen opp i festningen, men siden det koster penger å komme inn, og siden vi ikke har all verden med tid, og siden det ville vært bedre å få en guidet tur, går vi heller nedover mot neste severdighet...et tilbakeblikk på festningen på tur ned mot pynten ut mot havet....

.. nede på pynten - kirken dere ser tårnet på i bakgrunnen er "Church of St. Peter", bygget ute på denne steinklippen i 1198...

..den geistlige vi møtte her tok konsekvensen av varmen og hadde brettet opp ermene på kittelen..

...damen det var satt opp en statue av er ukjent......

..klippene på nordsiden av pynten.......

..på toppen av muren, med kirketårnet bak....

...utsikt tilbake mot havnen i Portovenere.....

...og så nok spasering i varmen - skygge, lunsj og tilgang til Internett på en liten bar ned i havnen...

..før vi setter kursen over sundet tilbake til øya og hotellet.....

Men før vi setter kursen mot hotellet bestemmer vi oss for å besøke den lokale baren ved siden av båtanløpet. Baren ligger ved badestranden, og server småretter, snacks og drikke - og vi kjenner at akkurat nå passer det med en kald pils. Mange av de stedene man kommer til har forskjellige måter å utøve serveringen på, og her skal man først gå til kassen ved siden av baren - betale for det man skal ha - og så ta med kvitteringen over til disken og få det man har betalt for (passe vanskelig hvis du ikke har oversikten oiver hva de egentlig har å servere spør du meg). Vel - siden dette står på Italiensk på en liten plakat - som jeg hverken ser eller skjønner - går jeg bort til disken og får to pils - og så begynner damen (på italiensk) å forklare meg at jeg må betale i kassen. Når jeg endelig fatter poenget går jeg bort til kassen (laaang kø) - men, blir ropt tilbake og vennlig gjort oppmerksom på at siden jeg har fått øllet kan jeg sette meg og drikke det - for det må jo for all del ikke bli varmt! Nåja - jeg fikk da betalt til slutt....

Kveldens middag blir også denne kvelden inntatt på Loacanda Lorena. Som nevnt tidligere er maten her noe for seg selv, og det sier ikke lite i dette området. Middagen kan for eksempel bestå av følgende (vi har prøvd alle disse rettene)......
Forretten (mange små tallerkner): Paprikasuppe med skalldyr og små brødbiter, gratinerte fylte blåskjell, reker marinert i tomater og løk, fiskemousse, frityrstekte grønnsaker, en pai med sardiner og potet og innbakt blekksprut.
Middagen: En stor bolle med skalldyr og fisk - noe gratinert - noe frityrstekt...
Dessert: Tiramisu og Panecotta med jordbær (fragole)
Vin: Vino bianco Il Montichello fra Liguria
----------------------------------------------------------
Dagen etter er tiden kommet til å si "con te partiro" - eller på tide å si adjø til Palmaria.
Det går lokal båtskyss inn til La Spezia fra øya, og vi tar første avgang klokken 1030, med en båt som i utgangspunktet ser for stor ut til å kunne komme inn til den lille kaia - og det grunne vannet - men det gikk...

 Vi stevner inn sundet og runder neset inn mot La Spezia

Ser byen foran oss, og også her ligger det båter som ville satt en norsk finansminister i forlegenhet hadde kjøpssummen kommet opp i statsbudsjettet.....

 ...og det siste vi ser av La Spezia er togstasjonen, der vi venter på et tog som er 35 minutter forsinket (egentlig ikke ille i Italia) - før vi setter kursen mot Milano.....

En dag på Isola Palmaria

25.06.2012 (fremdeles publisert fra Bar LaVigna den 26. juni)

Vi våkner til lydene av motorbåter som starter opp, skramling med dører i restauranten under oss og barn som roper nede på stranden. Det er delvis skyet på himmelen, temperaturen holder seg stabilt på samme nivå som den har gjort hele tiden, og sjøen ligger rolig og blå og inviterer både lokale og turister til et bad.

Enkelte av de lokale hengir seg til fisking, slik som denne karen som rett og slett gikk ut på en av flytebryggen – og der sto han i flere timer. Om det var noe fisk å få der inne på grunna er en helt annen sak...

De litt mer profesjonelle tok snekka ut på fjorden – denne karen var borte en times tid, og kom inn igjen med en plastbøtte som han tok med inn på kjøkkenet under der jeg satt på terrassen og solgte formiddagens fangst. Det ble han ikke rik av for å si det sånn, jeg kikket over kanten i det han gikk inn og så tydelig at det lå en ensom liten fisk i bøtta....

Stedet vi bor på - Locanda Lorena – viser seg å være et ganske berømt sted i Italia, og til og med langt utenfor landet. Eieren, Guiseppe Basso (f.1938), er opprinnelig fra Vernazza der han startet sin karriere som kokk til sjøs. Etter 13 år på sjøen gikk han i land igjen i Vernazza og startet sin egen lille restaurant «Bellforte» før han på slutten av 1970 tallet tok over stedet «Da Iseo» i Portovenere etter sin onkel. Siden har han utvidet med to steder her ute på Palmaria, flyttet ut hit, og her vi bor er det han som har overoppsynet med grytene. Vi hilser på ham om morgenen når vi kommer ned til frokost – han sitter alltid utenfor resepsjonen og hilser gjestene med et lunt «Buon Giorno» når han ikke er på kjøkkenet.

Denne mannen må ha en egen evne for å dra til seg berømtheter – det sies at stedene han driver alltid har vært besøkt av kjente folk fra inn og utland – og resepsjonen er da også overfylt med bilder av ham sammen med skuespillere, politikere, sangere og andre kjente fjes (Andrea Bocelli er en av den så klart). Og nå har han altså møtt oss – men han har ikke spurt om et fellesbilde ennå – men, det kommer nok...

Vi tenker som så at vi kan utnytte den lille disen i luften til å hoppe over solingen, og heller gå en tur på øya. Det er merkede turstier og mange ting å se på her også, slik som det var i Cinque Terre, og vi føler oss fremdeles i bra nok form til å ta noen timer på apostlenes hester.

Ruten vi gikk er merket med grønt på kartet under.

 Stien oppover starter bare noen hundre meter forbi der vi bor, og den er godt merket, både de stiene du ønsker å gå, og de avstikkerne du kan ta.

.og vi kommer fort oppover i terrenget på trappene som er lagt opp her...

 Lenger oppe ser vi utover mot pynten av Palamaria, og det lille skjæret som ligger utenfor den nordøstlige pynten av øya «Punta del la Scuola» - og som er bebygget med en eneste stor betongsak som jeg ikke vet hva er for noe – sikkert noe i forbindelse med krigføring, mye her er av den sorten...

Så – når vi kommer opp til toppen av øya, ser vi plutselig at det vi går ved siden av ikke er en steil bergvegg tettgrodd med planter, men derimot veggene på et fort med en vollgrav rundt. Dette er «Forte Cavour», et festningsverk som på grunn av sin strategiske plassering var fullstendig selvforsynende med mat og vann. Det ligger på øyas høyeste punkt og er bygget rundt 1808 – 1849.

Vi går opp forbi fortet, og finner en avstikker bort til «Batteria Semaforo» - et kanonbatteri som ligger litt lenger ut på pynten – som et første forsvarsverk foran fortet. Bygget i andre halvdel av 1800-tallet så vidt jeg kunne tolke plakaten der. Deler av det er selvsagt modernisert, og det er soldater der i dag også – det var i alle fall en som tok armhevninger på en benk rett ved siden av der vi gikk – og tar du armhevninger på en benk langt oppe i skogen på en dag med vel 30 graders varme er du enten turist, gal eller militær.

Så går stien nedover igjen, mot den sørlige pynten av øya – og her har noen benyttet anledningen til å foreta en mer eller mindre permanent parkering nede i lia (sammen med diverse andre effekter som var tippet ut over kanten)

Her får vi også utsikten ned mot sørspissen fremfor oss.

Og her møter vi de to eneste turistene på hele turen – et par fra England som går turen motsatt vei i forhold til oss.

Litt mer av utsikten på turen rundt den sørlige pynten...

Når vi runder sørspissen endrer terrenget seg litt, og vi treffer mer dyrket mark og kjente terasser.

Det er skiltet med advarsler om skogbrannfare flere plasser, og rester av tidligere herjinger av flammene stå ennå klare i dagen.

..men under oss har vi fremdeles ville berghyller og klipper som havet ennå ikke er ferdig med å forme – og nå har vi rundet øya og ser igjen den lille klippen vi så på turen oppover...

..og enkelte små forlatte byggverk etter stien...

..ennå litt lenger ned passerer vi en gammel kanonstilling av litt nyere format, men det var så gjengrodd at det var umulig å få noe bra bilder av det. En annen ting jeg derimot tok bilde av var en teknisk innretning som var en slags blander, eller knuser – det kan jo være dagens digresjon...

Sammen med noe annet som jeg i alle fall vet hva er – dette er en gammel Fiat 900 E

...flere av de andre kjøretøyene som står parkert bak hotellet derimot – de har en litt mer ukjent opprinnelse, da med unntak av den manuelle....

Og etter turen er det på sin plass å sette seg ned litt på verandaen med et glass vin og utsikten over til Portovenere – bildet er dog tatt den andre veien fordi sola sto rett i mot fra byen...

På den andre siden, ned mot sjøen ser jeg to travle krabbefiskere som leter høyt og lavt etter fangsten sin nede i vannet, uten at det ser ut til at de finner noe.

..og etterhvert som tiden går – og krabbene uteblir – er det ikke rart at naturens behov melder seg – men hvorfor det skulle være akkurat mot en båt, se det vet ikke jeg....

Resten av dagen går i alle fall forbi uten de store hendelser – og maten vi får servert på denne stedet vil jeg ikke beskrive – i alle fall ikke ennå – det er nesten slik at det vil være en helligbrøde å prøve å beskrive det med ord – og i morgen er det en ny dag i Italia......